Livet byr ofte på opp- og nedturer, avhengig av hvor, og hvordan, du har vokst opp, arveegenskaper, hvilke venner du omgås, økonomi og jobb, altså indre og ytre påvirkninger. Mye av dette kan dessverre ende opp som tung og uønsket bagasje, som mange ofte drar med seg gjennom et helt liv – med mindre man får god hjelp i tide.
Valg og konsekvenser
I artikkelen under kan du lese om Svein Mathiesens erfaringer, som tidligere politi og etterforsker, i forhold til hvilke konsekvenser det kan få for mange, når riktig hjelp uteblir: «I løpet av mine år i politiet, hos Namsmannen og i arbeid for kriminalomsorgen, har jeg truffet mange mennesker. De fleste av dem er flotte mennesker, men hvor ett eller flere valg har gitt dem en bagasje som er tung å bære».
«Veien har vært full av høl og humper», synger Henning Kvitnes i sin sang «Guttær». De fleste erfarer at veien kan gjøre mange avstikkere og at den stien vi kommer inn på er kronglete, bratt og uoversiktlig. Valg må tas mange ganger daglig, og ofte vet vi ikke helt konsekvensen, eller at vi feiltolker situasjonen. Kanskje er vi også er preget av overmot, spenningssøking og dårlige rådgivere / venner.
De valgene vi gjør gir som regel et resultat i den andre enden – bra eller dårlig. De dårlige valgene må vi leve med, men normalt kan man rette opp i det meste. Utfordringene er der det skapes en avhengighet. Jeg har sett for mange eksempler på avhengighet til narkotiske rusmidler, alkoholisme, kleptomani, spilling og internett. Noe som er et resultat av dårlige valg, og noe som følge av at medisiner har påvirket lystsenteret i hjernen.
I tillegg til at dette ofte kan gi deg strafferettslige og / eller økonomiske utfordringer, er ulike avhengigheter stigmatiserende. Man blir fort et samtaleemne, og folk du knapt vet hvem er har satt deg i bås. Av og til ser man at følelsen av å bli snakket negativt om, gjør at man gruer seg til å gå ut. Å gå i nærbutikken eller på fotballkamp har plutselig blitt belastende, og de områdene man føler seg komfortable i blir stadig færre – inntil det kun er i egen bolig man finner noe ro. Selv posten blir en bekymring, og det var ikke uvanlig at jeg på flere av mine besøk fant hauger med uåpnet post. De orket ikke forholde seg til det ubehagelige som purringer, inkasso, innkallinger til samtaler o.l.
Trygt sted
I min jobb og med min bakgrunn var det lite jeg kunne bidra med her, utover å sette dem i kontakt med kommunale instanser, og anbefale psykologer og leger, i håp om at de kunne bidra. I mange tilfeller var det høye terskler å tråkke over, og man følte seg liten i møte med byråkratiet. Dette og lang ventetid gjorde at flere valgte å trekke seg. Dessuten falt mange mellom byråkratiets mange stoler.
Ofte savnet jeg tilbud der mennesker raskt kunne komme til behandling, uten at man måtte ha gjort minst ett selvmordsforsøk først. Et sted hvor de kunne snakke om sine plager uten å bli stemplet, et sted hvor ting ikke ble lagret til evig tid, og hvor de slapp frykten for at kommunale instanser utvekslet opplysninger seg imellom.
Å få mennesker til å bryte med tvangsmønstre / avhengighet vil være til enorm lettelse for dem det gjelder, familie og venner – og ikke minst vil det være et samfunnsøkonomisk gode».
~ Svein Mathiesen, Viken-konsulentene.